Noen refleksjoner til deg som jobber på videregående 💗

Jeg har alltid verdsatt nære, veldig gode relasjoner med lærerne mine. På barneskolen var lærerne noen jeg kunne si alt til. Jeg gikk til dem for å diskuterte spørsmål som mange av de på min egen alder ikke hadde interesse for å diskutere. Av og til var de kanskje ikke i stand til det heller. Jeg fikk brynet meg på de voksne. De utfordret meg, trøstet meg, hjalp meg og så meg for den jeg var, ikke for det gjennomsnittseleven var. Jeg beundret (de fleste 😅) lærerne noe innmari. Frem til ungdomsskolen så jeg på lærerne mine som rollemodeller, inspiratorer, veiledere og venner. Og vi var på samme nivå. (Selvfølgelig ikke, men det føltes sånn 🤣). Vi var på samme lag.

Fra 8.-klasse av, merket jeg fort at lærerne ikke snakket like mye om privatlivet sitt. De fikk plutselig et annet status. En annen rolle. De brukte ikke like mye humor, snakket ikke like mye om alle gangene de hadde dummet seg ut. Plutselig var det ikke sang og musikk, lek, humor og nære voksen-barn-relasjoner i skolehverdagen.

Hyggelige var de, virkelig, men jeg hadde langt ifra det samme forholdet til ungdomsskolelærerne mine som til de på barneskolen. Og det er heller kanskje ikke meningen.

Men for meg har det vært veldig kjipt. Sannsynligvis ekstra kjipt som den høysensitive jenta jeg er. Å gå fra å ha lærerne så nært frem til 7.klasse til at de på ungdomsskolen fikk en helt annen profesjonell rolle, har ikke bare vært kjipt, men også utfordrende. Jeg savner de relasjonene noe veldig. Skolehverdagen er ikke det den var. 😅 Disse relasjonene inspirerte meg så mye til å utvikle meg. Både faglig, sosialt og personlig.

Nå skal jeg opp i tredjeklasse på videregående. Å gå rundt i gangene på videregående er ikke som å løpe rundt med rosa crocs på barneskolen. 😆

Den ene læreren som tuller med meg i gangen nå betyr så enormt mye for meg. Og han som virkelig ser meg med blikket sitt i klasserommet når han underviser. Hun som legger til et smilefjes på meldingen på its. Han som sier god morgen og ønsker meg en skikkelig fin dag. Det betyr så enormt mye. <3 Jeg oppfordrer deg av hele mitt hjerte; Vær den læreren.

---

Å være i et klasserom med over 20 andre ungdommer med sterke meninger, er veldig slitsomt. Jeg skjønner ikke alltid hva de andre tenker, men jeg kommer på skolen for å få undervisning og utbytte.

Å sitte i et klasserom hvor læreren ikke holder seg til det faglige i tillegg til at elevene får snakke som de vil helt uten konsekvenser syns jeg er grusomt. Det skal ikke skje, men det skjer. Derfor går jeg ut hvis det blir for mye. Da pugger jeg heller gloser på gangen. 😜

Men jeg syns det er så trist at det ofte er de høysensitive elevene det går mest utover. Ofte er de veldig faglig sterke elever også. Virkelig trist.

Jeg er arbeidsom, pliktoppfyllende og selvstendig. Derfor er muligheten for å kunne jobbe selvstendig veldig viktig for meg. Selvfølgelig trenger vi gruppeprosjekter og samarbeidsoppgaver, men å kunne jobbe helt alene, i et stille klasserom, er så avgjørende for meg.

Det er stor forskjell på den læreren som sier "Nå tror jeg kanskje vi skal ha det litt stille her inne" og den som krever at "Nå skal det være stille". Våg å være den læreren som krever respekt. De lærerne ser jeg virkelig opp til, - jeg mener det er de som virkelig har forstått og mestrer jobben sin. 🙈😍

---

I samfunnsfag hadde vi ifjor temaet "krig og konflikt". Det gav meg mange mareritt. Marerittene kan påvirke meg hele dagen etter at jeg har våknet. De er så ekstremt levende for meg. Å ha muligheten til å gå ut av klasserommet når det skal vises en dokumentar med tøft innhold, er totalt nødvendig for meg. Per dags dato er det for heftig for meg å se på nyheter, så jeg blir veldig glad hvis jeg slipper å bli bedt om å svare på noe nyhetsrelatert foran klassen uten forvarsel... 🤦‍♀️🤪

---

Videregående er helt greit (jeg går musikklinjen så jeg får dyrket kreativiteten 😍), men jeg skulle gjerne opplevd barneskolen på nytt. Drømmen hadde vært om ungdomsskolen og videregående hadde samme "form" som barneskoleundervisningen, at det ble mer en forlengelse enn en ny skolehverdag. Tenk så spennende med dette fokuset i VGS; Ukentlig uteskole, mer musikk som læringsverktøy, kreative læringsformer, arbeidsstasjoner med små grupper, friminutt med masse aktivitet, frilek, korte pauser, røris, klassens time, tilgjengelige lærere i friminuttet med gul refleksvest and the list goes on! 😅

Jeg tror karakterene og trivselen hadde gått rett opp, ikke bare for de høysensitive, men for alle. 🙌