.png){kind=small}
E-boken kommer snart!
- Rikke Grundetjern
- 29. apr. 2023
- 2 min lesing
"Hun vender blikket sitt ned mot den linjerte kladdeboken. Papiret er vått. Imens hun har latt tårene trille nedover kinnene de siste minuttene, har hun ønsket inderlig at ingen skal legge merke til det. Hjernen hennes føles som om den snart eksploderer. Hvorfor i alle dager må hun være her?
En matboks står åpen fordi en kompis spiser i timen. Skinkelukten trenger inn i enhver celle kjennes det ut som, og blandet med sterke svettelukter, lærerens kaffeånde og den sterke lukten fra åpne limstifter, har hun aller mest lyst til å holde for nesen eller gå ut. Men hun kan jo ikke det, hva ville folk tro?
Nakken er så anspent at hun aller helst vil legge hodet ned på pulten, men da kommer hun ikke lenger til å være den engasjerte, interesserte eleven som møter lærerne med et anerkjennende, inspirerende blikk. For et nederlag å la sin egen smerte komme i veien for å være drømmeeleven. Den eleven som føler seg så spesiell. Nærmest som lærerens diamant. Nettopp fordi hun er så engasjert, så moden for alderen, så livlig, så klok."
---
Å jobbe med E-boken min som er spesielt rettet til barneskolelærere som ønsker å forstå seg på og tilrettelegge for de høysensitive, er både utrolig givende og veldig slitsomt. Rett og slett fordi det er så mange fortrengte minner som kommer til overflaten og møter meg i nåtiden. Og jeg knekker av og til sammen, spesielt fordi jeg vet at det finnes så mange barn der ute som opplever det samme akkurat nå. Så, det er helt klart verdt det, fordi denne kunnskapen er så viktig.
E-boken blir en solid porsjon med kunnskap, verktøy og inspirasjon som jeg virkelig skulle ønske barneskolelærerne mine hadde før jeg begynte på skolen. Med konkrete eksempler og detaljerte beskrivelser ønsker jeg å skape mer forståelse rundt hvordan det oppleves for mange barn å sitte i et klasserom dag ut og dag inn. En god gjeng føler seg direkte fanget.
---
"Hun tar av seg hørselsvernet og lar det henge rundt nakken. Spissen på øredobben har gnagd seg inn i huden bak øret, så den må av. Hun småler litt for seg selv, i mangel på en annen måte å reagere på situasjonen. Tenk at det er så bråkete i timene at hun må ta av seg øredobbene sine, fordi hun er helt avhengig av et av de to parene med hørselsvern som blir sendt rundt i klasserommet. Hun som trodde at læreren hadde et ansvar for å få det til å bli stille. Hun undres over om det går an å gjøre det mer synlig at noen er så "spesielle" at de faktisk trenger arbeidsro for å konsentrere seg? Uansett, de burde kjøpe inn flere hørselsvern, så det er nok til alle som trenger i timen for å konsentrere seg. Til og med de som bråker, trenger dem..."
