Kjøpesenter, nei takk! 🙈
- Rikke Grundetjern
- 7. mai 2020
- 3 min lesing
Oppdatert: 20. jan. 2021
Jeg synes det er fascinerende hvordan noen drar til Sørlandssenteret bare for å henge, for å gå rundt og kose seg eller slå i hjel noen timer. Eller at de velger å handle nye klær på en lørdag formiddag kl.12.
Jeg blir overstimulert bare av tanken. Tanken om å være noen timer på et kjøpesenter. Helt ærlig husker jeg ikke sist jeg var på et "ordentlig" kjøpesenter, haha. Jo, det var i Polen, og det var nettopp derfor jeg ble med, siden det var noen nye butikker der og et håp om å finne noe unikt. Det kunne veie opp for alle inntrykkene jeg visste jeg ville bruke resten av kvelden på å fordøye.
Sørlandssenteret har jeg vært på kanskje fire eller fem ganger siden det var nytt. Og hvor mange år er ikke det siden? Jeg har tatt bussen til Sørlandssenteret EN gang. Og en gang til IKEA... Men jeg har vært med noen ganger, altså, men ikke ofte. Foretrekker Sport Outlet på Evje hvor man treffer kanskje en sjel. 😂
All støyen, den summende ventilasjonen, folkene som stresser rundt med å rekke alt de skal rekke, duften av parfymer som ikke passer sammen blandet med lukten av take-away-mat, hylende småbarn, alle fargene i hvert butikkvindu og tilbudsplakatene. For ikke å snakke om den stressende (og nye) musikken for hver butikk jeg går inn i.
For de fleste er ikke dette et problem. Ikke for meg heller. Ikke før jeg er overstimulert og det er lite gøy å være akkurat der jeg er. Det føles som jeg tar inn alt. (Du vil ikke oppleve meg overstimulert en formiddag. Det betyr at det kan bli en kjip dag videre... 😂😂)
På den andre siden er det noe inni meg som liker det. Så mye samlet på ett sted, det er inspirasjon, fremmede som smiler, en kontrast til de stedene jeg ellers oppholder meg. Det er litt koselig og underholdende. Og det er det som er utfordrende; For det er veldig ofte koselig og underholdende det jeg blir overstimulert av. Hvis ikke hadde jeg ikke bevisst av og til oppsøkt det.
Jeg syns det er så vanskelig å balansere hvor mye som funker for meg og hvor mye som blir too much.
Det optimale for meg er noen timer alenetid etter en formiddag på kjøpesenteret eller på handletur i byen. Jeg skulle nok alltid hatt det, men det er ikke alltid så lett å få til. 😘
Jeg må fordøye alle inntrykkene etter byturen. Kjenne litt på følelsen jeg fikk da vi bare gikk rett forbi tiggerne. Kjenne på blikket til den ene tiggeren som skjærer i meg, fordi jeg får så utrolig vondt av henne og sørger over å se henne slik. Det kunne vært meg.
Jeg må fordøye synet av den narkomane som helt tydelig har det vanskelig. Som fikk meg til å felle en tåre da jeg så han slentre rundt. Jeg må kvitte meg med frustrasjonen jeg kjente at småbarnsmoren hadde da jenta hennes ikke ville sitte stille i vogna.
Og så må jeg tenke litt på blikket jeg fikk av hun i klesbutikken. Hva mente hun egentlig? Hadde hun en dårlig dag, eller var det noe med meg?
Jeg får heldigvis også kjenne litt på godfølelsen fra den fremmede som smilte til meg. Latteren til den lille guttungen. Faren og sønnen som koste seg sammen. Tonefallet til damen på andre siden av gata. Takknemligheten over å kunne dra et sted å shoppe. Alt som varmet sjelen min.
Jeg elsket likevel de gangene mamma kom hjem fra handletur med tøy til meg. Hun hadde bare fikset det. Jeg slapp å være med. Jeg slapp et hav av inntrykk. Selv om de er postive må de bearbeides. Så takk.
Det er ikke slik at jeg ikke blir med på et kjøpesenter. Langt ifra. Men jeg pleier ikke å foreslå det selv, hvis jeg ikke har den dagen hvor jeg våkner opp og bare "idag kunne jeg like å slite meg ut i noen butikker". Nei, jeg foreslår det ikke da heller, for da vil jeg nyte den følelsen alene og gjøre akkurat som jeg vil med handleturen min. 😂 Og så er det bare meg selv som merker hvis jeg blir hangry når ting tar tid! 😂
Forstår det ikke selv, men jeg har de dagene jeg bare "IDAG er dagen for en handletur". Men ikke ofte. 😘
Jeg håper jeg finner meg en mann med god stil og et hjerte som elsker kjøpesentre. Jeg kan bli hjemme og han kan dra ut og handle klær. Jeg tar det han kjøper til meg. Hahaha, neida. Eller joda. 🙈